Sendt: 06.September.2004 kl 19:10 | IP-logget

Innenfor vårt miljø finnes mange ulike mennesker. Hver enkelt opplever overskridelse av kjønnsrollemønsteret på sin individuelle måte. Et spørsmål mange stiller seg er: Er jeg transvestitt eller transseksuell.

En mannlig transvestitt har i hovedsak en egenidentitet som mann. Han bruker i varierende grad kvinnebildet til å realisere kvinnedelen i seg, gjennom det føler han seg som et helt menneske. En tilsvarende mannlig transseksuell har derimot en kvinnelig identitet, og opplever det å være mann som en påtvunget sosial og seksuell rolle. Påtvunget ved at hun er født i en kropp som ikke stemmer overens med identiteten. Da begrepet transvestitt etter hvert har blitt ganske utvannet, vil vi i fortsettelesen av denne folder bruke betegnelsen TRANSE som en felles betegnelse

Hva og hvorfor
Hva gjør vi og hvorfor? Hvordan skal vi få andre mennesker til å forstå at vi er godt fornøyd med å være menn, men at vi av og til har et behov for å være kvinne. Det kan variere veldig på hvilket behov hver enkelt har. Noen synes det er OK å gå i dameundertøy, andre må kle helt om fra topp til tå. Behovet for å eksponere seg er forskjellig. Noen er tilfreds med å kle om innen husets fire vegger, mens andre liker å spasere omkledd ute og kanskje handle litt, besøke venner eller gå på en restaurant. Du treffer oss nær sagt over alt.

Går transvestisme over
Transvestisme - eller trangen til å kle seg som det motsatte kjønn - er ikke noe som går over av seg selv - eller kan "helbredes" med noen form for behandling.

Men fordi transvestisme normalt vil føre til større eller mindre problemer gjennom hele livet for de fleste, kan FPE-Norge være til hjelp. Vi kan gjøre de sosiale eller personlige problemene mindre gjennom forståelse og viten, og ved å gi medlemmene større selvaksept. En god selvaksept er også viktig for å kunne få et godt utbytte av et eventuelt medlemskap og foreningens tilbud.

Hvorfor kler vi oss i kvinneklær
Psykologisk sett bytter vi kjønn - eller rettere sagt viser en annen tilhørighet.

Vi vet at vi hele tiden er menn, men føler at vi ved å gå i kvinneklær hører litt til i kvinnens verden. Vi opplever en indre ro og harmoni, og føler oss mer hele som mennesker. Dette kan være vanskelig å forstå for andre, men for oss er dette sterke og gode opplevelser som vi holder fast ved.

Vi vet at transvestismen er blitt en viktig drivkraft og en positiv energikilde i vårt liv. Transvestismen og våre følelser omkring den er noe vi har utviklet på hver vår måte i oss selv, uten at noen har lært oss dette.

Derfor opplever vi en fysisk og psykisk velvære, og en helhetlig opplevelse av oss selv. Det er vår egen indre opplevelse av oss selv som er viktig. Vi liker godt å få komplimenter for vårt utseende, fordi dette bekrefter at vi har fått til en bra illusjon. Selvtilliten styrkes og vår feminine identitet utvikles. Noen liker å få komplimenter for det de er - nemlig transer.

Homofili og transvestisme
Transvestittisme har lite med heterofili og homofili å gjøre, men med opplevelse av kjønntilhørighet.

Undersøkelser viser at andelen hetero-, bi- og homoseksuelle er som i befolkningen forøvrig. Mange av de spørsmålene som retter seg til oss, dreier seg om vår seksualitet. Som enkeltpersoner kunne vi beskrive våre seksuelle følelser både i forhold til vår transvestisme og i forhold til hva vi tenner på, hva vi liker osv.

Som gruppe er dette vanskelig fordi vi alle opplever seksualiteten svært forskjellig. Medlemmene er generelt heterofile menn, men foreningen avviser i dag ingen som ønsker å arbeide for foreningen og dens interesser, eller har behov for foreningens seriøse hjelp, støtte og sosiale tilbud.

Medlemmene er representert med begge kjønn, og en aldersforskjell som varierer fra tenåringer og opp til godt over pensjonsalderen. Våre medlemmer finnes i de fleste yrker og sosiale lag. Internett og andre moderne kommunikasjonsformer, samt et stadig mer åpent samfunn har ført til en stadig yngre medlemsmasse.

Hvordan lever vi
Vi lever som folk flest, og skiller oss ikke ut i det daglige. Vi er ikke spesielt feminine i hverken væremåte, livsstil, klesstil eller yrkesvalg som menn,- dette kommer først frem under omkledningsprosessen.

Det er derfor ikke lett å plukke oss ut blant befolkningen, men vi ønsker å bli akseptert i begge roller! Vi gjør dette for vår egen skyld,- og ikke for å skape oppmerksomhet eller provosere.

Noen har bedre forutsetninger enn andre for å kunne passere som kvinner, og disse kan lettere bevege seg ute i samfunnet uten å bli avslørt. Men mange tar det heller ikke så tungt om de skulle bli oppdaget.

Valgt "ensomhet"
Fordi de ikke har funnet noen å dele sin transvestisme med, lever mange transer sitt liv uten noen fast partner.

Mange lever alene fordi de ønsker det, mens de fleste transer føler en sosial tilhørighet til andre transer og ønsker å føle seg akseptert i et fellesskap.

Da kan de melde seg inn i FPE-Norge - hvor de på små private sammenkomster og under større arrangementer kan leve ut sin transvestisme i sosialt samvær med andre i samme situasjon.

Venner og kolleger
Hvordan vil mine venner og arbeidskolleger reagere på min transvetittisme?

Her er det nok ikke noe fasitsvar. Tenk derfor godt igjennom hvem du kunne tenke deg å fortelle det til. Du kjenner dine venner og arbeidskolleger best, og derfor hvem som vil være i stand til å takle din åpenhet på en fortrolig måte.

 
Kjæreste, samboer eller kone/mann
Hva med min kjæreste, samboer eller kone/mann?

Man kan her være heldig å ha truffet en jente/gutt som synes dette er helt greit, og har fått en fortrolig venn/venninne.

Det finnes eksempler på at forhold hvor mannen er transe har blitt styrket og forbedret. Men å tro at en kan redde ett vaklende forhold, blir feil.

Som hovedregel vil vi anbefale at ærlighet varer lengst her også. Som i alle andre parforhold. I ett nytt forhold ville det være greit å bli litt kjent, før man forteller at  man er transe. Hvis man forteller dette første kvelden, så er det stor sannsynlighet at det stopper der.

Men ikke utsett dette for lenge, fordi dette har veldig mye med ærlighet overfor hverandre å gjøre. Det gir også  mulighet for at dere kan trekke dere ut av forholdet, før det blir unødig smertefullt og opprivende.
 

Sendt: 03.Mars.2008 kl 10:43 | IP-logget

Ville bare si noe på det kjæreste/samboer eller kone/mann 

"" I ett nytt forhold ville det være greit å bli litt kjent, før man forteller at  man er transe. Hvis man forteller dette første kvelden, så er det stor sannsynlighet at det stopper der.""

Personelig synes jeg du burde si det fra starten av ^^ Jeg viste fra dag en om min mannelig venn's side han var fult åpen om hva han er og hva han følte.

Kort historie vi blei sammen noen måneder seinere, har det helt flott jeg hjelper han med og sminke seg og mye av de kvinnelige som han ikke har hatt noe hjelp med.

Eneste synd er at foreldra våre ikke er noe glad for det :( og egentlig mye av hele Norge lol har så mange histoier om det men bryr seg ikke så mye om det

men enda det sore spørmåle som jeg husker så godt :p v møtes over netet jeg spøre om han var gutt eller jente  svaret var: det kommer an på hvordan du ser det  
litt merkelig og kalle en person for to navn. But anyways være som du er husk bak klæra er det en flott person ^^ Mitt tips til første date ikke overdriv for mye kom heler med lett sminke og noe klær som ikke er for overdrevett  Kan heler ta mer etter som personen du møter er mer vant til det.. Sånn som bukse/ pen genser kan komme med kjole litt seinere ^^